Hva Bør Du Tenke På Når Det Gjelder Katt og Allergier?
Skrevet av: Gry-Eilen Karlsen
Familien er komplett og alt er idyll etter at den etterlengtede pusen kom i hus– men så bryter det ut allergi som følge av familiens nye kjæledegge! Det skjer altfor ofte at katten må omplasseres eller avlives som følge av allergi i familien og dette er vondt for både familien og katten. Dette kan man til stor grad unngå ved å ta noen forhåndsregler før man går til anskaffelse av katt.
Hva er det ved katten som gjør at du utvikler allergi?
Katten er et pelsdyr og de fleste tror at det er nettopp pelsen ene og alene de reagerer på. Mange reagerer på pelsen, men gjerne av helt andre grunner enn de tror. Katten har allergener (proteiner) i spyttet som mange allergikere reagerer på. Når katten vasker seg, vil allergenene sette seg i pelsen og når katten røyter sprer pelsen og allergenene seg i huset.
Når du koser med katten, får du allergenene på kroppen din og er du allergisk vil du ofte få en allergisk reaksjon. Selv om du velger en nakenkatt (Sphynx) vil du fortsatt være utsatt for allergenene i spyttet da denne rasen vasker seg på lik linje med andre katter. Mange reagerer på pelsen i seg selv og flass fra huden i tillegg til allergenene i spyttet.
Katten er også bærer av andre allergener. Du kan reagere på husmidd og sengemidd, og dette er midd som vil sitte i pelsen til katten til enhver tid. Du tror gjerne du reagerer på katten selv om det da er midden du reagerer på.
Finnes det allergivennlige katter?
Katter er pelsdyr og pelsdyr er ikke allergivennlige. Ergo finnes det ikke allergivennlige katter. Noen katteraser reklameres for som allergivennlige katter, men dette er misvisende. Det finnes derimot noen katteraser som kan utløse mindre eller ingen allergi, men det er ikke dokumentert forskning å vise til angående dette. Disse uttalelsene går kun på menneskelige erfaringer og bør dermed tas med en viss skepsis. Den eneste rasen vi kjenner til som skiller seg fra andre raser med tanke på allergener er sibirkatten.
Noen allergikere som ikke tåler katter, reagerer mindre eller ingenting på sibirkatten. Man tror at sibirkatten ikke har eller har mindre av dette allergenet (proteinet FELD-1 (Wikipedia) i spyttet som andre katter har, og dermed kan rasen virke mindre allergifremkallende. Selv om allergenene i spyttet ikke er tilstede, kan man fortsatt reagere på sibirkatten via pelsen og flass i huden. Flere oppdrettere av sibirkatten er testhjem for å se om man får allergiske reaksjoner i kontakt med katt. Dette kan du lese mer om på Sibirkattens venner.
Andre raser som noen opplever som mindre allergifremkallende er devon rex, cornish rex og bengal. Dette er kun basert på erfaringer, det er heller ikke her dokumentert forsking som bekrefter at disse er mindre allergifremkallende enn andre katter.
Det er viktig å påpeke at selv om man tåler et individ, er det ikke sikkert man tåler et annet individ. Dette gjelder både rasekatter og huskatter, kattunger og eldre katter.
Er du eller noen i familien allergiske?
Dette er et viktig spørsmål du bør finne ut av før du i det hele tatt begynner jakten på den perfekte katten. Vanlige symptomer på allergi er ofte kløende og rennende øyne og nese, irritasjon i luftveiene og noen får også utslett på huden. Astmatikere, atopikere og allergikere er spesielt utsatt for allergi mot katt. Om du er usikker på om du og familien din er allergiske bør dere aller først ta en allergi-test hos fastlegen. Dette er en blodprøve som viser om du slår ut på katt og hvor høye verdiene er.
Man kan også ta prikktest der allergener tilsettes rett i prikksårene. Da får man en reaksjon avhengig av om man er allergisk eller ikke, og denne testen regnes som mer veiledende enn blodprøve. Selv om testene viser at man er allergiske for katt, er det mange allergiske mennesker som lever med katt uten at de reagerer. Det anbefales likevel ikke å ta katt i hus i den tro at man er en av de som ikke reagerer selv om man har fått påvist allergi. Barn under 3 år kan sjelden testes for katteallergi med pålitelig resultat, så det er noe å tenke på om man har små barn.
Når man har testet seg for allergi hos legen og forhåpentligvis fått tilbakemelding på at man ikke er allergisk, anbefales det at du og familien oppsøker steder med katt for å teste ut eventuelle reaksjoner som ikke var synlige på allergitestene. Selv om man ikke har fått påvist allergi, kan man likevel være ømfintlig for katter og allergenene de bærer på. Dette finner man ikke ut før man har tilbrakt tid med katt. Oppsøk venner og familie med katter og bruk tid med kattene.
Kos mye med de, ta dere i fjeset og merk dere om dere får noen av symptomene nevnt ovenfor. Det er viktig at man ikke er forkjølet eller har andre allergiske reaksjoner under denne testingen slik at du klarer å skille mellom nevnte og katteallergi. Ofte må det flere besøk til for å se om man er en allergiker. Har dere ikke tilgang til hjem med katter, ta en telefon til nærmeste dyrevernorganisasjon som Dyrebeskyttelsen, Foreningen for omplassering av dyr o.l.
Flere av disse har et kattehjem der de har katter som venter på å bli omplassert. Her kan man besøke kattene etter avtale og dermed utsette seg for katteallergener og se om man reagerer. Man kan også ta kontakt med oppdrettere av rasekatter for å teste seg. Ved jevnlige besøk over en lengre periode vil man få en indikasjon på om man er allergisk eller ikke. Det er viktig å huske på at ofte kommer ikke den allergiske reaksjonen før etter flere besøk.
Allergisk, men vil fortsatt ha katt?
Om allergien er tilstede og du fortsatt vil ha katt, bør du tenke deg godt om – spesielt om du har barn. Som voksen bestemmer du selv om du vil gå på allergimedisiner for å holde allergien i sjakk med en katt i hus. Har du derimot barn, er det kanskje ikke etisk riktig å gi barna daglige doser med allergimedisiner for å ha katt i hus.
Har du først skaffet deg en katt er den ditt ansvar og det er utrolig vanskelig å omplassere katter i et allerede overfylt marked. Dersom du eller familien utvikler alvorligere allergi enn først antatt slik at du ikke lenger kan ha katten, bør du på forhånd ha laget en plan for hvordan dette skal løses på den beste måten for både dere og katten. Dette kan og bør gjøres allerede før du tar en katt i hus.
Ved å adoptere en katt fra en dyrevernorganisasjon og seriøse oppdrettere, kan du be om en avtale om prøveperiode eller om en retur-mulighet på katten dersom du eller familien utvikler alvorlig allergi. Husk å få dette skriftlig, så har du mer å vise til dersom uhellet skulle være ute.
Både selger og kjøper av katten vil som oftest det beste for katten og med en slik «føre var»-plan vil dere være sikre på at katten får et hjem om allergien forverrer seg. Dere slipper også den lange prosessen med å søke etter nye hjem og i verste fall den tunge turen til veterinæren for siste hvile fordi det ikke finnes noen som vil adoptere katten.
Om du føler det er risikabelt å gå til innkjøp av egen katt fordi allergien kan utvikle seg, er det mange katter som trenger et midlertidig hjem. De fleste dyrevernorganisasjonene trenger fosterhjem til kattene de redder frem til de får et permanent hjem. Ved å være fosterhjem får du en katt eller to i hus, alt ettersom hva du ønsker og hva som passer for deg.
Du får dekket alle utgifter til sand, mat og veterinær. Samtidig som du gjør en god gjerning, får du testet ut om du og familien reagerer på katt. Ved å være fosterhjem kan du ha forskjellige katter i hus i perioder som passer deg. Kanskje allergien din er moderat enkelte tider på året og du vil forsøke å ta inn en fosterhjemskatt.
Eller kanskje du faktisk møter på akkurat den ene katten som ikke trigger allergien din etter en stund i fosterhjem hos deg. Mulighetene er mange, og på denne måten kan man leve med katt i perioder uten å ha eieransvaret for den og den vonde avgjørelsen om fremtiden til katten dersom allergien skulle bryte ut.
Du kan også ta kontakt med oppdrettere av rasekatter med ønske om å være fôrvert for en eller flere av oppdrettets katter. Mange oppdrettere benytter seg av en slik ordning og dette kan være en fin mulighet til å teste ut allergien din samtidig som du blir kjent med den respektive rasen. Oversikt over oppdrettere finner du her http://www.rasekatter.no/lenker/oppdrettere.php .
Har du allerede katt og har blitt allergisk?
Hvis du allerede har katt og har fått påvist allergi hos legen, er det flere ting du kan prøve for å minske allergien med katt i hus. Ingenting bør være uprøvd før du vurderer omplassering.
- Allergimedisiner som tabletter, øyedråper og nesespray. Det finnes forskjellige allergivaksiner på markedet. Disse kan ha god effekt på noen og ikke fungere på andre, hør med legen din om dette kan være aktuelt for deg.
- Hyppig støvsuging og rengjøring. Ved å vaske og lufte huset jevnlig, reduserer du allergenene fra katten.
- Innfør soner i huset der katten ikke har tilgang. Ha soverommet kattefritt og kjølig. Da får du en god natts søvn uten allergener som finner veien ned i luftveiene dine.
- Heng opp og legg vegg vekk tøy. Ha alt av klær utenfor rekkevidde for katten, da puster du inn mindre allergener når du har tøyet på deg. Bruk klesrulle regelmessig.
- Ikke gni deg i øynene eller ta deg i fjeset etter kos med katten. En kjapp vask med feks antibac kan redusere allergenene på hendene dine etter kos.
- Børst katten regelmessig. Ved børsting reduserer du løs pels på katten og dermed også røyting i huset.
- Smør katten inn med Petal Cleanse. Petal Cleanse er et middel som skal skal smøres over pelsen på katten en gang i uken. Dette middelet løser opp allergener i pelsen som mange allergikere reagerer på. Middelet er helt ufarlig for både katter og mennesker, og produktet kan vise til gode forskningsresultater.
Det anbefales ikke at hyper-allergikere går til anskaffelse av katt da det er meget stor sannsynlighet for at en katt vil trigge allergien før eller senere.