I høstens kalde pust, så stille og grå,
lå små kropper svake, forlatt uten å forstå.
Kattungene, skjøre, med øyne som skimret svakt,
sultne og frosne, ingen ly fra nattens makt.
Deres mor var borte, en skjebne ukjent,
forlot dem til vinden, til kuldens hensynsløse grep.
Hjertene deres banket, men sakte svant livets glød,
for hvem kunne høre et svakt mjau i høstens død?
Men håpet kom i form av hender, varme og mild,
mennesker som så dem, som stoppet, som ville dem til.
Med flasker og omsorg, med tålmodighet og ro,
ga de liv til de små, som var så nær ved å gro.
De som nesten var borte, fikk en ny sjanse å se,
en fremtid i lyset, en fremtid i fred.
Der de kunne vokse, bli sterke og trygge,
fra kulden til varmen, fra døden til lykket.
Så takk til dem som ser når verden snur seg bort,
som gir liv til de små, når alt virker for kort.
For i hvert svakt hjerte som nesten ble slukket,
kan det vokse en kraft, en kjærlighet som aldri blir stukket.
Basert på sanne historier.
Copyright Kattens SOS, forfatter: RJ&CG