I artikler og leserinnlegg i aviser omtales hjemløse katter ofte som villkatter, men det å bruke ordet villkatt om en hjemløs katt er både misvisende og uheldig. Jeg vil derfor forsøke å rydde opp i begrepene: Det finnes ikke villkatter i Norge. Katten er, uten å gå for langt innpå kattens historie, et dyr som er innført til Norden, stort sett fra landene rundt middelhavet. Den er fra naturens side ikke rustet for de nordiske forhold og tåler derfor kulde dårlig.
De såkalte villkattene som det ofte refereres til i media er i sin helhet katter som har vært noens kjæledyr og avkom av disse. De bør derfor ikke omtales eller betraktes som villkatter, men som det de er: Katter som av ulike årsaker er forsømt av eller kommet bort fra eierne og dermed hjemløse. At det blir stadig flere hjemløse katter skyldes altså i første rekke menneskelig svikt og ansvarsfraskrivelse. Fremdeles er det for mange mennesker som går til anskaffelse av katt uten å ta seg råd til kastrering/sterilisering, men heller lar katten formere seg fritt - de som har hannkatt anser ofte ikke uønskede kattunger som sitt problem.
At det i enkelte områder befinner seg "en stadig voksende villkattbestand" skyldes ikke at noen mater og "legger til rette" for "villkattene", men det at det fremdeles er fritt fram for enhver som måtte ønske det å anskaffe seg katt takket være uansvarlige katteeiere som ukritisk deler ut kattunger for å enkelt kvitte seg med dem og at svært mange av disse ender opp som hjemløse.
Andre katter kommer av ulike årsaker bort fra sitt hjem, når disse ikke er merket blir det nærmest umulig å finne frem til rette eier igjen. Enhver katteeier bør derfor ID-merke sin katt, dette gjelder også innekatter som kan smette ut og ofte vil være mer forvirret enn en katt som er vant til å være ute og derfor lett forville seg bort fra hjemmet.
Det er viktig at en er seg bevisst hvilke begrep en bruker når en snakker: Det er ikke det samme hvilken måte vi velger å snakke på. En feilaktig bruk av begreper er uheldig og kan i verste fall være med på ytterligere å senke kattens status selv om vi snakker i beste mening og vil godt. Jeg mener derfor at en bør unngå ord som villkatt, tamkatt (som indirekte indikerer at vi har villkatter i Norge), villkattstamme, bestand, osv, når en omtaler katter, og heller velge ord som i større grad individualiserer katten. Vi bør altså ikke bruke uttrykket villkatter om det som i virkeligheten er vanskjøttede og hjemløse katter.
Anita A. Pedersen, styremedlem Norsk Huskattforening (NHF).
Artikkelen er lånt fra NHF med tillatelse fra leder, Bodil Eikeset.